Pershendetje edhe nje here Zeus10.
Zeus10 wrote: ↑Sun Mar 24, 2019 1:02 am
Ky artikull, ne fakt, kishte nje substance filozofike, por filozofia(pra idete), eshte shume e lidhur me fjalen, prandaj e postova ne forumin e gjuhes shqipe. Shembujt gjuhesore, qe kam dhene, jane vetem ne funksion te temes, per te treguar lidhjen e realitetit dhe ideve, qe kemi ne, per elementet e tij, pra jo nje studim i mirefillte gjuhesor.
Nuk eshte thjeshte filozofia e lidhur me fjalen, por vete te arsyetuarit. Fjalet jane e vetmja "doreze" me ane te se ciles mund te kapesh konceptet dhe natyrisht te arsyetuarit kerkon edhe nje perdorim te disiplinuar te fjales.
Nderkohe, kundershtimi juaj, qe ndalet vetem ne aspektin gjuhesor te analizes, ka te beje me idene e ngulitur, ne ata qe s'kane punuar gjate me etimologjine, fonetiken dhe fonologjine, qe mjafton, qe nje fjale te tingelloje ngjashem me nje tjeter dhe ato, kane lidhje gjenealogjike me njera-tjetren.
Me lidhje te forta midis fjaleve kam parasysh kur si konceptet qe ato ju referohen jane ose te njejta ose kale lidhje te forte llogjike midis tyre, ashtu edhe vete fjalet kane ngjashmeri te dukshme. Prandaj solla si shembull fjalet deshire /desire dhe jo fjalen Shqipe buk dhe ate Angleze me po te njejtin tingellim book.
Arsyeja pse nje kufizim i tille i dyfishte eshte i nevojshem, eshte sepse te gjitha kulturat / popujt perdorin pak a shume te njejten bashkesi konceptesh si dhe shume kultura perdorin te njejten bashkesi tingujsh pra eshte plotesisht e mundur qe te krijohen edhe lidhje rastesore si ajo e shembullit buk mesiper.
Analizat qe synojne te rindertojne momente te humbura te historise duke perdorur si lende te pare fjalet, kane ne thelb te tyre vleresimin e probabilitetit.
Sa jane shancet qe dy gjuhe si Shqipja dhe Anglishtja, me nje alfabet pak a shume te njejte, te prodhojne ne menyre te pavarur fjale te njejta? - S'jane shume, por ne dhjetera mijera fjale disa do dalin shume te ngjashme apo edhe te njeta.
Po sa eshte shanci qe dy gjuhe te prodhojne ne menyre te pavarur fjale shume te ngjashme qe i referohen *te njejtit koncept*? - Ne kete rast probabiliteti eshte shume shume me i vogel, dhe pikerisht tek ky probabilitet i pa perfillshem bazohet kofidenca qe fjale te tilla s'mund te jene krijuar ne menyre te pavarur - njera duhet te jete me do e mos huazim i tjetres.
Jo, etimologjite shumicen e kohes, kane te bejne me semantikat
Etymologjia nuk eshte shkence, se po te ishte do e kishte zbuluar me kohe se sa shume huazime ka Greqishtja dhe Italishtja nga Shqipja, dhe jo te reklamonte te kunderten. Prandaj nuk e perdora fare fjale etymologji me siper. Perkundrazi, solla nje thenie te nje gjuhetari qe ne thelb thote se kjo lloj "shkence" etymologjike, keshtu sic eshte konceptuar, nuk mund ta zbardhe dot nje te vertet te madhe historike qe vetem kur Shqiptaret te mund te vendosin pikat mbi i do mund te dale ne drite.
Etymologjia ne menyre te qellimshme i ka lene standartet e "te provuarit" kaq te uleta, ne menyre qe t'i lihet fushe e hapur interpretimeve te gabuara, te cilat nuk kane per qellim te korrektojne historine e deformuar duke perdor si evidence fjalet, por perkundrazi, te perdorin deformimet e historise per te krijuar nje "shkence" te deformuar te studimit te gjuheve.
dhe ketu u bazova une, kur e lidha semantiken e shpejtesise me idene e paaftesise, per te vezhguar nje objekt, qe leviz shpejt. Folja 'shpie', qe ne rastin konkret, s'ka asnje lidhje semantike me ndajfoljen 'shpejt',( sepse 'shpie' tregon nje veprim zhvendosje nga 'ketu' -->'atje', kurse shpejtesia, eshte nje cilesi veprimi per nje objekt qe zhvendoset shpejt) eshte antonimi i fjales 'bie':
bie(nga atje ketu) >=< shpie(nga ketu atje)
duke transformuar b-->p per shkak te vendosjes se nistores negatizuese sh, si ne rastet:
perfill---> shperfill
formoj--->shformoj
mpreh--->shmpreh
etj
Nderkohe shpejt, qe ka ne rrenje te saj 'shpe', ka shfrytezuar perseri nistoren sh, per te negativizuar kuptimin e foljes 'pe', qe sipas mendimit tim, eshte forme e brendaeptuar e foljes te famshme shqip: '(me) pa', per te na dhene nje kuptim ideor: qe leviz aq shpejt, sa nuk shihet.
Ideja e shpejtesise ka nje lidhje te dobet llogjike me idene e pamundesise per te pare. Lidhje e forte eshte kur ti je ne gjendje te imagjinosh nje skenar te natyrshem, sipas te cilit njera fjale mund te linde nga tjetra.
P.sh. nje skenar i natyrshem sipas te cilit fjala drejt mund te kete lindur nga fjala drit do ishte ky. Ty te duhet te ndertosh dicka dhe per kete te duhen trungje *te drejta* pemesh. Por fjala drejt akoma nuk ekziston. Si do t'jua komunikosh idene tende te tjereve? Do perdoresh nje fjale ekzistuese, pra nje fjale qe i referohet nje koncepti me bazik, dhe qe i perafrohet idese tende me shume se c'do fjale tjeter ekzistuese. Nje fjale e tille eshte drita. Eshte nje koncept me bazik dhe si i tille duhet te jete bere pjese e fjalorit perpara fjales drejt. Plus, drita eshte gjeja me e drejte ne natyre. Natyrisht, ne kete stad te zhvillimit te shoqerise njerezore kur fjala drejt lindi ti mund te mos jesh nje njohes shume i thelle i natyres, por ne pyll, kollonat qe formojne rrezet e drites midis pemeve ofrojne nje vizualizim ideal te idese se drejtesise.
Fjala Italiane dritto eshte nje rrjedhim edhe me i drejt per drejte i fjales drit se sa vete fjala drejt, pasi ne Italisht c'do fjale mbaron me zanore qe shpesh here eshte o, dhe nese e heqim o-ne qe nuk eshte pjse e fjales por e "stilit" te gjuhes, ajo qe ngelet eshte vete fjala drit.
Te njejten llogjike perdora me siper edhe ne rastin e ka-rrot, duke e argumentuar formesimin e fjales me ane te nje skenari te natyrshem se si mund te kete lindur.
Nese e kuptova drejt analizen tende me siper, ti je duke thene se kur per here te pare lindi nevoja per t'ju referuar konceptit te shpejtesise, dikush gjeti si fjalen me bazike qe i afrohet idese se shpejtesie shprehjen "nuk shikon", e misheruar kjo ne formen "sh-pe" ku sh eshte pjesa mohuese, pra "nuk". Cfare mund te kete qene nje gje e tille, qe leviz aq shpejt sa nuk shikohet, por qe ti e pe dhe s'po gjen dot fjale se si tjua pershkruash te tjereve?
Natyrisht une nuk jam i bindur qe shpejt ka lidhje me shpie dhe kete e bera te ditur qe ne komentin e meparshem. Por nese do t'i ul standartet e asaj qe une quaj lidhje e forte, nje skenar mund te ishte ky: Jo rralle here ne e perserisim nje folje per ta nxitur veprimin perkates qe te realizohet me shpejt. P.sh. ec ec ec. Nevoja per ta perseritur komanden lind ngaqe gjeja s'po ndodh aq shpejt sa do deshironim. Ne menyre te ngjashme, nese komanda nuk jepet me fjale por duke shtypur nje buton, ne situata emergjence kemi prirjen ta shtypim butonin pareshtur edhe kur e dime qe nuk ka ndonje efekt.
Keshtu, une mund te imagjinoj dike duke u perpjekur te nxise te punesuarit e tij qe gjene ta shpien sa me shpejt ne destinacion duke thene: shpjere, shpjere, shpjere; ne kerkim te fjales: shpejt, shpejt, shpejt.
Persa i perket thellesise se kohes, koha eshte nje koncept abstrakt, qe aplikohet vetem per ndergjgjen tone, por nuk e afekton atë, qe ka krijuar gjuhen dhe gjithe realitetin, sepse AI eshte jashtedimensional.
Koha ka lidhje, sepse ndryshimet ndodhin ne kohe. Nese nje fjale ka lindur jo shume larg ne kohe, atehere si rrenja ashtu edhe fjala e bazuar mbi te mund te mos kene ndryshuar fare, apo te kene ndryshuar fare pak. Te tilla lidhje mund te argumentohen duke mbajtur standarte shume te larta ngjashmerie midis fjaleve dhe koncepteve qe ato u referohen.
Por nese fjalet jane shume te vjetra dhe me kalimin e kohes kane pesuar ndryshime te ndjeshme, je i detyruar t'i ulesh kerkesat per ngjashmeri te forta, dhe duke e bere kete, rrezikon te keq interpretosh per lidhje organike ato c'ka ne te vertete mund te jene perplasje rastesore, dhe i gjithe subjekti behet subjektiv.
Une nuk e di, nese lidhja e fjales rrote me karoce ose karro, te ka ardhur natyrshem, apo e ke lexuar ne kete forum, te shkruar prej meje, por kjo ka pak rendesi, rendesi ka qe, ketu ti, po ben nje lidhje semantike, ndryshe nga lidhjet intuitive e tingellimit te ngjashem, qe perdore me pare shpie-shpejt.
Jo vetem qe lidhja duhet te jete EDHE kuptimore, por gjate gjithe kohes une perpiqem te imagjinoj nje skenar njerezor sipas te cilit fjala mund te kete lindur. Nuk eshte e thene qe te kete lindur sipas ketij skenari, mund te kete lindur ne nje skenar tjeter, por nese je ne gjendje te ndertosh nje skenar, ke demostruar qe eshte e mundur.
Je i mirepritur ti postosh dhe une, do perpiqem ti komentoj, por nuk do them asnjehere, qe jane te dobeta, kur mund te mendoj qe jane te tilla.
Mireudegjofshim
Nese nuk do thuash qe jane te dobeta edhe kur mendon se jane te tilla, nuk ka se si t'i kundershtosh dhe ne nje ambient ku asgje nuk kundershtohet genjeshtrat mund te lulezojne po aq mire, apo edhe me mire, se te vertetat. Jo, une nuk fyhem kur dikush thote se e kam gabim (dhe vertete mendon se e kam gabim), sepse ne c'do rast eshte nje mundesi per te permiresuar argumentin: ose duke eleminuar elementet e gabuar, nese edhe une bindem qe vertete jane te tille, ose duke e shtjelluar dhe plotesuar me mire argumentin ne menyre qe edhe te tjeret te shikojne ate qe shikoj une.
Gjithesesi ishte nje bashkebisedim terheqes dhe shpresoj te vazhdoje. Gjithe te mirat.