Etimologjia e emrit Pellazg-Πελασγός,
Posted: Fri Sep 18, 2015 9:40 pm
Ka shume hipoteza, per prejardhjen e kesaj fjale dhe deshiroj, qe secili te sjell veshtrimin e tij, per kete fjale. Per te fhen nje shpjegim per domethenien e tij, duhet me pare te dime se ciles gjuhe kjo fjale i perket. Ky eshte nje emer i pervecem dhe eshte perdorur ne gjuhen e njohur si Greqishte e Vjeter, per te emeruar nje race, qe ishte rrenjase, ne te ashtequajturen Hellas i Vjeter. Por nuk dihet, nese ky emer ka shpjegim ne greqisht apo u perdor prej tyre i gatshem, duke u ruajtur nga vete gjuha e pellazgeve.
Nese ky emer, ben kuptim ne gjuhen greke, nje mundesi eshte qe Pelasgjia do te thote:
'toka fqinje' nga Πελασ=pranë dhe γη=toke, dhe
Por per ata qe e njohin strukturen e fjaleve te greqishtes se vjeter, nje fjale e tille Πελασγός eshte shume e pazakonte per kete gjuhe. Prandaj, ne do hedhim veshtrimin per terma, qe jane jashte kesaj gjuhe, per qe kane analoget e tyre te peraferta ne te, qekurse pellazget dhe helenet, deshmohen qe jo vetem, te jene popuj te afert, por dhe te kene banuar bashke per nje kohe te gjate, duke krijuar ndoshta ate qe ne e quajme: 'greqishte e vjeter'. Ne kete perzjerje, te folme pellazgo-helene eshte veshtire te thuhet kush ishte me prane gjuhes, qe ne njohim sot, por une kam bindjen qe perkunder idese, se nje mase te madhe shqiptaresh, se pellazget jane me afer shqiptareve se helenet, une do te pohoja te kunderten. Megjithate produkti gjuhesor, i bashkejeteses pellazgo-helene, ka shume fjale qe shqipja i shpjegon kenaqshem.
kur e copezuam shprehjen Πελασγός ne Πελασ dhe γός, kjo na u duk si copezimi me racional i ketij emri, per te perftuar kuptimin e tij. Por shpjegimi i dhene ishte shume mekanik, ai do te ishte njesoj sikur shprehjen Πελασγός, ta shpjegonim ne shqip:
Πελασγη= pjellë (nga) asgjë
Sigurisht ky shpjegim, ka pak gjasa te jete i sakte, por pjesa e pare te tij, qe ne e interpretuam si pjellë, ka nje analoge identike ne ate qe ne e quajtem stacioni i fundit i gjuhes pellazgo-helene:
πέλω = come into existence, become, be
Prandaj, mund te gjykojme pak me me bindje, qe pjesa e pare πέλ do te thote (ne rradhe te pare ne shqip) pjella(banore, popull) dhe ne "xhaketen" e vjeter te shqipes, gjuhen pellazgo-helene, plotesisht te njejten gje.
Pjesa e dyte ασγ-ός eshte pak me e veshtire, per tu interpretuar ne formen qe eshte, si ne shqip ashtu dhe ne pellazgo-helenisht. Por ne dime nga rrefimet e vjetra(Straboni) qe forma me e hershme e fjales:
Πελασγός ka qene Πελαργός. Por Aργός eshte nje emer i njohur i botes se antikitetit, ai ishte kryeqyteti i races pellazgjike, vendi i Pellazgut dhe Danait, qyteti me i madh i antikitetit. Sipas kesaj linje llogjike Πελαργός do te thote thjesht:
pjella te Argosit, ose me fjale te tjera : banorë te Argosit, populli( πολλῶν=shumë) i Argosit, Argosianë:

Nese ky emer, ben kuptim ne gjuhen greke, nje mundesi eshte qe Pelasgjia do te thote:
'toka fqinje' nga Πελασ=pranë dhe γη=toke, dhe
Por per ata qe e njohin strukturen e fjaleve te greqishtes se vjeter, nje fjale e tille Πελασγός eshte shume e pazakonte per kete gjuhe. Prandaj, ne do hedhim veshtrimin per terma, qe jane jashte kesaj gjuhe, per qe kane analoget e tyre te peraferta ne te, qekurse pellazget dhe helenet, deshmohen qe jo vetem, te jene popuj te afert, por dhe te kene banuar bashke per nje kohe te gjate, duke krijuar ndoshta ate qe ne e quajme: 'greqishte e vjeter'. Ne kete perzjerje, te folme pellazgo-helene eshte veshtire te thuhet kush ishte me prane gjuhes, qe ne njohim sot, por une kam bindjen qe perkunder idese, se nje mase te madhe shqiptaresh, se pellazget jane me afer shqiptareve se helenet, une do te pohoja te kunderten. Megjithate produkti gjuhesor, i bashkejeteses pellazgo-helene, ka shume fjale qe shqipja i shpjegon kenaqshem.
kur e copezuam shprehjen Πελασγός ne Πελασ dhe γός, kjo na u duk si copezimi me racional i ketij emri, per te perftuar kuptimin e tij. Por shpjegimi i dhene ishte shume mekanik, ai do te ishte njesoj sikur shprehjen Πελασγός, ta shpjegonim ne shqip:
Πελασγη= pjellë (nga) asgjë
Sigurisht ky shpjegim, ka pak gjasa te jete i sakte, por pjesa e pare te tij, qe ne e interpretuam si pjellë, ka nje analoge identike ne ate qe ne e quajtem stacioni i fundit i gjuhes pellazgo-helene:
πέλω = come into existence, become, be
qe do te thote egzaktesisht pjell=πέλ(ω)[mbaresa V.I. njejes)PJELL kal. dhe jokal.1. Bën të voglin e saj të gjallë, kur ai ka arritur zhvillimin e plotë si qenie frymore (për kafshët gjitare). Polli lopa viç. Polli dhia një kec. Dosa polli tetë gica. Kanë pjellë delet. Polli para kohe. Mushka nuk pjell. Është shterpë, s'pjell.
2. bised. Bën fëmijë, lind (për gratë). Polli djalë (çupë).
3. Bën vezë (për shpendët dhe zogjtë). Pjell çdo ditë. E polli vezën.
Prandaj, mund te gjykojme pak me me bindje, qe pjesa e pare πέλ do te thote (ne rradhe te pare ne shqip) pjella(banore, popull) dhe ne "xhaketen" e vjeter te shqipes, gjuhen pellazgo-helene, plotesisht te njejten gje.
Pjesa e dyte ασγ-ός eshte pak me e veshtire, per tu interpretuar ne formen qe eshte, si ne shqip ashtu dhe ne pellazgo-helenisht. Por ne dime nga rrefimet e vjetra(Straboni) qe forma me e hershme e fjales:
Πελασγός ka qene Πελαργός. Por Aργός eshte nje emer i njohur i botes se antikitetit, ai ishte kryeqyteti i races pellazgjike, vendi i Pellazgut dhe Danait, qyteti me i madh i antikitetit. Sipas kesaj linje llogjike Πελαργός do te thote thjesht:
pjella te Argosit, ose me fjale te tjera : banorë te Argosit, populli( πολλῶν=shumë) i Argosit, Argosianë:
