"Moreover, you scorned our people, and compared the Albanese to sheep, and according to your custom think of us with insults. Nor have you shown yourself to have any knowledge of my race. Our elders were Epirotes, where this Pirro came from, whose force could scarcely support the Romans. This Pirro, who Taranto and many other places of Italy held back with armies. I do not have to speak for the Epiroti. They are very much stronger men than your Tarantini, a species of wet men who are born only to fish. If you want to say that Albania is part of Macedonia I would concede that a lot more of our ancestors were nobles who went as far as India under Alexander the Great and defeated all those peoples with incredible difficulty. From those men come these who you called sheep. But the nature of things is not changed. Why do your men run away in the faces of sheep?"
Letter from Skanderbeg to the Prince of Taranto ▬ Skanderbeg, October 31 1460

Etimologjia e fjales.

Diskutim profesional për gjuhën.
Post Reply
faon perrovarri
Honored Member
Honored Member
Posts: 300
Joined: Sat Oct 31, 2009 7:15 pm
Gender: Male

Re: Etimilogji e fjaleve...

#1081

Post by faon perrovarri »

faon perrovarri wrote:
faon perrovarri wrote:
Zeus10 wrote:
Po pjesa e dyte "kroi" (duke hequr parapashtesen -s) ka lidhje me 'kre' 'krye' ne shqip? Cfare thone fjaloret e greqishtes se vjeter?
Jo nuk ka lidhje me kre, por Βαλακροισ do te thote ballekruar, qe do te thote me shqipen e sotme ballerruar=kokerrojtur.

RRUAJ kal.
1. Pres qimet me brisk deri në rrëzë. Rruaj mjekrën (mustaqet). Rruaj kokën (faqet). Rruaj me brisk. I rruaj lëkurën derrit. Më rruan berberi.
2. I kruaj mirë sipërfaqen, e pastroj me brisk a me thikë të mprehtë. Rruaj plëndësin.

Βαλα=φαλα=(κε)φαλια=ballë(SHQIP)=kokë(GREQISHT)
Ore zeus une skam degjuar ndonjehe fjalen ballerruar,cfare ti rruash ballit .Balli ska lesh,pastaj Balos çti rruash,perse ta rruash , ti pshtoj vapes!
Si ti marre keto argumente, si pamundesi te shqipes per te ndjekur te arsyeshmen,apo si tundim i zorshem drejt te panjohures.
Besoj se qendron e dyta.
Zeus!
konteksti i nderhyrjes ime ishte ky ,i mesiperme.Cdo njeri me logjike mund te dalloj ,nese mua me beri ''hidherimi'' hipotetik ,sic e gjykoni ju ,apo,mungesa e aresyes ne komentin tuaj .
Fjala Βαλακροισ=φαλακροισ ........bald(english)
do te thote shume thjeshte ''pa lesh=bealit krye'' ose me e perdorshme eshte ''kokerrjepur'', dhe qe supozon mungesen e ''leshit'' ne ato pjese te trupit dhe konkretisht ne rastin e kokes ,ne ato pjese te kokes ku fiziologjikisht mbulohet me floke.
Pjesa ''Βαλα'' me ''φαλα'' nuk kane asnje lidhje me fjalen ''balle'' te shqipes
E dyta fjala ''balosh'' nuk ka te beje me fjalen ''balle'' ne konceptimin e njesise anatomike ,por me shenjen e bardhe ,bella=bealle prej nga ku kemi dhe fjalen ''vulle''
Dhe ju them dicka qe shume pak njeres e dine ;vulat ne ballin e kafsheve jane'' vetem te bardha'' ,kujdes nuk e theme per laramanet.
Se tani mu kujtua fjala ''pulla'' ....pa lesh.
..''pa le''...se ckishte ne koke shefceti.
Shikoni ketu shprehjen ''pale'' pasqyron kthesen ne mendim,ndryshim te te menduarit ne fjale ,po keshtu ''bale''=pale karakterizon ndryshimin ne shfaqje>>>ngjyre.
Keto korelacione zano-kuptimore i ka shqipja ,por ju nuk mund ti veconi dot ,sepse.....
Last edited by faon perrovarri on Mon Mar 19, 2012 9:54 pm, edited 2 times in total.
faon perrovarri
Honored Member
Honored Member
Posts: 300
Joined: Sat Oct 31, 2009 7:15 pm
Gender: Male

Re: Etimilogji e fjaleve...

#1082

Post by faon perrovarri »

Zeus10 wrote:Nuk na the gje Faon. Tani meqe jemi tek shprehjet "greke": "me lesh dhe pa lesh". Shikoje pak me vemendje:

Image

ose me sakte nuk do te kesh nevoje te ushtrosh vemendje fare, sepse ato jane qartesisht shqip:

hairy=leshtor=λασιος
hairless=pa lesh=ψιλος

Domethene duke hequr prapashtesen parazitare kemi:

leshi(shqip)= λασι(""greek"")
pa lesh(shqip)=ψι λός(""greek"'")

Kundershtoje tani po te kesh argumente.



Cfare te kundershtoj?
ti me verteton drejtesin e abstraksionit tim ,me ato qe ke gjet te gatshme.
une per 30 minuta maximumi mund te bind gjithe boten per kete!
faon perrovarri
Honored Member
Honored Member
Posts: 300
Joined: Sat Oct 31, 2009 7:15 pm
Gender: Male

Re: Etimilogji e fjaleve...

#1083

Post by faon perrovarri »

faon perrovarri wrote:
Zeus10 wrote:Nuk na the gje Faon. Tani meqe jemi tek shprehjet "greke": "me lesh dhe pa lesh". Shikoje pak me vemendje:

Image

ose me sakte nuk do te kesh nevoje te ushtrosh vemendje fare, sepse ato jane qartesisht shqip:

hairy=leshtor=λασιος
hairless=pa lesh=ψιλος

Domethene duke hequr prapashtesen parazitare kemi:

leshi(shqip)= λασι(""greek"")
pa lesh(shqip)=ψι λός(""greek"'")

Kundershtoje tani po te kesh argumente.








Cfare te kundershtoj?
ti me verteton drejtesin e abstraksionit tim ,me ato qe ke gjet te gatshme.
une per 30 minuta maximumi mund te bind gjithe boten per kete!
Tregome dhe argumentin tend per fjalet dasis= δασισ ,daskios=δασκιοσ ,davllos= δαυλοσ , efthriks=ευθριξ, se une kam shume te lehte per veten time.
Sic e shikon thone te njejten gje me lasios=λασιοσ.
User avatar
Zeus10
Grand Fighter Member
Grand Fighter Member
Posts: 4227
Joined: Thu Jun 04, 2009 6:46 pm
Gender: Male
Location: CANADA
Contact:

Re: Etimilogji e fjaleve...

#1084

Post by Zeus10 »

faon perrovarri wrote: Tregome dhe argumentin tend per fjalet dasis= δασισ ,daskios=δασκιοσ ,davllos= δαυλοσ , efthriks=ευθριξ, se une kam shume te lehte per veten time.
Sic e shikon thone te njejten gje me lasios=λασιοσ.
Pa problem Faon. Duke qene se kemi te bejme me kaq shume sinonime, atehere pritshmeria eshte qe dhe sikur fjalet te kene origjinuar nga e njejta gjuhe, ato e marrin formen nga kuptime qe kane lidhje me leshin. Ndoshta, fakti qe ne popullsite blegtorale, leshi perftohej nga bagetite: si dashi dhe dele i kane dhene jete perkatesisht:

dash---->δασκι-οσ
dhe
dele------>δαυλοσ

kurse fjala ευθριξ vjen nga fjala floke=θριξ, qe une mendoj, nga ana e saj buron nga folja thur, qe po ashtu jep dhe fjalen triko;

TRIKO f.
Veshje e sipërme e trashë, me mëngë ose pa mëngë, që bëhet me thurje dhe që është zakonisht e hapur përpara.

kjo ndoshta ka lidhje me thurrjen e flokeve.
The only thing necessary for the triumph of evil is for good men to do nothing
User avatar
ALBPelasgian
Galactic Member
Galactic Member
Posts: 2113
Joined: Sun Jun 28, 2009 7:57 pm
Gender: Male
Location: Prishtinë (Prima Justiniana)
Contact:

Re: Etimilogji e fjaleve...

#1085

Post by ALBPelasgian »

Nje fjale tjeter e greqishtes se lashte qe gjen shpjegimin permes shqipes eshte edhe "θύω" (thyej):

θύω1

I. Act. to offer part of a meal to the gods, Hom. (who used the word only in the sense of offering or burning, never = σφάξαι, to slaughter for sacrifice); θ. πέλανον, δεῖπνα Aesch.; κριθάς, πυρούς Ar.
2. to sacrifice, i. e. by slaying a victim, τῶι ἡλίωι θ. ἵππους Hdt.; θ. αὑτοῦ παῖδα Aesch.; ἱερεῖα Thuc.:—also simply, to slaughter, slay, Hdt.:—Pass., τὰ τεθυμένα the flesh of the victim, Xen.
3. absol. to sacrifice, offer sacrifices, Hdt., Aesch., etc.
4. to celebrate with offerings or sacrifices, c. acc., Hdt., Xen.
5. c. dupl. acc., εὐαγγέλια θ. ἑκατὸν βοῦς το sacrifice a hundred oxen for the good news, Ar.
II. Mid. to cause to be offered, to have a victim slain, and so to take the auspices, Hdt., Aesch., etc.:—rarely c. inf., θύομαι ἰέναι I consult the auspices about going, to know whether I may go or not, Xen.; so, θύεσθαι ἐπ᾽ ἐξόδωι id=Xen.:—metaph. to tear in pieces, Aesch.

http://www.perseus.tufts.edu/hopper/mor ... ek#lexicon
Ne sot po hedhim faren me emrin Bashkim,
Qe neser te korrim frutin me emrin Bashkim!
faon perrovarri
Honored Member
Honored Member
Posts: 300
Joined: Sat Oct 31, 2009 7:15 pm
Gender: Male

Re: Etimilogji e fjaleve...

#1086

Post by faon perrovarri »

Zeus10 wrote:
faon perrovarri wrote: Tregome dhe argumentin tend per fjalet dasis= δασισ ,daskios=δασκιοσ ,davllos= δαυλοσ , efthriks=ευθριξ, se une kam shume te lehte per veten time.
Sic e shikon thone te njejten gje me lasios=λασιοσ.
Pa problem Faon. Duke qene se kemi te bejme me kaq shume sinonime, atehere pritshmeria eshte qe dhe sikur fjalet te kene origjinuar nga e njejta gjuhe, ato e marrin formen nga kuptime qe kane lidhje me leshin. Ndoshta, fakti qe ne popullsite blegtorale, leshi perftohej nga bagetite: si dashi dhe dele i kane dhene jete perkatesisht:

dash---->δασκι-οσ
dhe
dele------>δαυλοσ

kurse fjala ευθριξ vjen nga fjala floke=θριξ, qe une mendoj, nga ana e saj buron nga folja thur, qe po ashtu jep dhe fjalen triko;

TRIKO f.
Veshje e sipërme e trashë, me mëngë ose pa mëngë, që bëhet me thurje dhe që është zakonisht e hapur përpara.

kjo ndoshta ka lidhje me thurrjen e flokeve.
Hëëëë....e ke shume gabim .
Meqe un jam bir vllahu dhe jame rritur me delet,po te them qe DASHKA, DASHKES i themi leshit te marre nga qethja e deles
..dhe po te jap nje shembull te vogel per te te treguar ate qe sdini,dhe as keni mundesi te mesoni mbi gjuhen e vellenjve dhe ate shqipe
t(d)aj=pres..ndaj ,dau=jap...dhashe jap me dore=dau ku mëna...>>nëm=dënj>>nëme>>>jep duart,jep mengen=menen ,merre me dore=jau ku mëna
Fjala θριξ=terk vllahe qe do te thot ''tjer''r fije leshi do te thote ''tjerr'' bluzen e leshit prej se ciles vjen fjala triko , te gjitha e kane origjinen tek trek=TE REJE AKO
Fjala ''dash'' do te thote qe mer vetem leshin, per ''delen'' qe merr qumeshtin dhe ne shembullin e mesiperme trego nga ku merret leshi =dau llëna.
User avatar
Zeus10
Grand Fighter Member
Grand Fighter Member
Posts: 4227
Joined: Thu Jun 04, 2009 6:46 pm
Gender: Male
Location: CANADA
Contact:

Re: Etimilogji e fjaleve...

#1087

Post by Zeus10 »

Faon, ti konfirmove qe une kisha te drejte. Persa i perket gjuhes vllehe pastaj, duke e ditur qe eshte kryesisht njedegezim i nje gjuhe vehikulare me mbetjet e gjuhe vernakulare, nuk paraqit interes sepse eshte veshtire te vecohet subtratumi nga gjuha e mbivendosur.
The only thing necessary for the triumph of evil is for good men to do nothing
faon perrovarri
Honored Member
Honored Member
Posts: 300
Joined: Sat Oct 31, 2009 7:15 pm
Gender: Male

Re: Etimilogji e fjaleve...

#1088

Post by faon perrovarri »

Zeus10 wrote:Faon, ti konfirmove qe une kisha te drejte. Persa i perket gjuhes vllehe pastaj, duke e ditur qe eshte kryesisht nje degezim i nje gjuhe vehikulare, me mbetjet e gjuhe vernakulare, nuk paraqet interes, sepse eshte veshtire te vecohet subtratumi nga gjuha e mbivendosur.
N uk me thua si eshikon gjuhen ,si ''entitet abstrakt'' ,apo sic e shoh une ...se po ma lot mendjen me keto.
User avatar
Zeus10
Grand Fighter Member
Grand Fighter Member
Posts: 4227
Joined: Thu Jun 04, 2009 6:46 pm
Gender: Male
Location: CANADA
Contact:

Re: Etimilogji e fjaleve...

#1089

Post by Zeus10 »

ALBPelasgian wrote:Nje fjale tjeter e greqishtes se lashte qe gjen shpjegimin permes shqipes eshte edhe "θύω" (thyej):

θύω1

I. Act. to offer part of a meal to the gods, Hom. (who used the word only in the sense of offering or burning, never = σφάξαι, to slaughter for sacrifice); θ. πέλανον, δεῖπνα Aesch.; κριθάς, πυρούς Ar.
2. to sacrifice, i. e. by slaying a victim, τῶι ἡλίωι θ. ἵππους Hdt.; θ. αὑτοῦ παῖδα Aesch.; ἱερεῖα Thuc.:—also simply, to slaughter, slay, Hdt.:—Pass., τὰ τεθυμένα the flesh of the victim, Xen.
3. absol. to sacrifice, offer sacrifices, Hdt., Aesch., etc.
4. to celebrate with offerings or sacrifices, c. acc., Hdt., Xen.
5. c. dupl. acc., εὐαγγέλια θ. ἑκατὸν βοῦς το sacrifice a hundred oxen for the good news, Ar.
II. Mid. to cause to be offered, to have a victim slain, and so to take the auspices, Hdt., Aesch., etc.:—rarely c. inf., θύομαι ἰέναι I consult the auspices about going, to know whether I may go or not, Xen.; so, θύεσθαι ἐπ᾽ ἐξόδωι id=Xen.:—metaph. to tear in pieces, Aesch.

http://www.perseus.tufts.edu/hopper/mor ... ek#lexicon
Ne rastin konkret Alb, shprehja θύω qe zyrtarisht perkthehet : ti ofrosh sakrificat zotave, nuk mendoj se buron nga folja thyej, por mendoj se buron nga fjala ""greke:"" theos. Se sa greke eshte kjo do e shpjegoj me poshte.

θύω eshte folja ne veten e pare dhe i eshte dhene nje kuptim i caktuar, nga fjala theo-s. Ne fakt ajo mendoj une, eshte fjala shqipe HY, qe jep gjinoren t'hy, kur i drejtohet hyut. "Greket" t'h-ne e materializuan me shkronjen θ, nderkohe qe ne si ne shume raste te tjera, ύ u zevendesua nga ε, duke na dhene shprehjen θε-ος, qe cdo grek, do te djersiste, per ti gjetur etimologjine.

HYJ m.Zot; perëndi.
HYJNESHË f. poet.1. Perëndeshë.
2. fig. Vajzë a grua shumë e bukur, që është për t'u adhuruar.
HYJNI f.Perëndi. Hyjnitë pagane. Nuk ka hyjni.
HYJNIM m.Hyjnizim.
HYJNIZIM m.Veprimi sipas kuptimeve të foljeve HYJNIZOJ, HYJNIZOHET. Hyjnizimi i fuqive të natyrës. Hyjnizimi i lashtësisë. Hyjnizimi i njerëzve. Hyjnizimi i traditës (i artit). Hyjnizimi i dashurisë.
HYJNIZOHET Pës.e HYJNIZOJ.
HYJNIZOJ kal.1. E quaj perëndi ose e vë në një radhë me perënditë, e shoh si qenie hyjnore me fuqi të mbinatyrshme (sipas besimeve të kota e fetare). Hyjnizonin fuqitë e natyrës.
2. fig. E ngre lart a e lëvdoj shumë, duke e quajtur të përkryer, e ngre në qiell; i thur lëvdata të mëdha një njeriu të shquar; e adhuroj.
HYJNIZUAR mb.1. Që është quajtur perëndi ose është vënë në një radhë me perënditë, që është parë si qenie hyjnore e me fuqi të mbinatyrshme (sipas besimeve të kota e fetare).
Qenie e hyjnizuar.
2. fig. Që është ngritur lart a është lëvduar shumë, duke u quajtur i përkryer, që është ngritur në qiell; që i janë thurur lëvdata të mëdha; që është adhuruar. Njeri i hyjnizuar.
HYJNOHET pës.Hyjnizohet.

The only thing necessary for the triumph of evil is for good men to do nothing
User avatar
Zeus10
Grand Fighter Member
Grand Fighter Member
Posts: 4227
Joined: Thu Jun 04, 2009 6:46 pm
Gender: Male
Location: CANADA
Contact:

Re: Etimilogji e fjaleve...

#1090

Post by Zeus10 »

faon perrovarri wrote:
Zeus10 wrote:Faon, ti konfirmove qe une kisha te drejte. Persa i perket gjuhes vllehe pastaj, duke e ditur qe eshte kryesisht nje degezim i nje gjuhe vehikulare, me mbetjet e gjuhe vernakulare, nuk paraqet interes, sepse eshte veshtire te vecohet subtratumi nga gjuha e mbivendosur.
N uk me thua si eshikon gjuhen ,si ''entitet abstrakt'' ,apo sic e shoh une ...se po ma lot mendjen me keto.
Me thuaj si e sheh ti qe te te them ne e shoh njesoj me ty. Une personalisht gjuhen e konsideroj nje krijim, te persosur ashtu si dhe qenjet e gjalla, e ndertuar me rregulla misterioze por matematikore. Kjo nuk eshte e vlefshme per gjuhet vehikulare dhe derivatet e tyre ama, pavaresisht faktit qe dhe gjuhet vehikulare, jane krijuar mbi bazen e nje leksiku te nje gjuhe natyrore.
The only thing necessary for the triumph of evil is for good men to do nothing
faon perrovarri
Honored Member
Honored Member
Posts: 300
Joined: Sat Oct 31, 2009 7:15 pm
Gender: Male

Re: Etimilogji e fjaleve...

#1091

Post by faon perrovarri »

Zeus10 wrote:
faon perrovarri wrote:
Zeus10 wrote:Faon, ti konfirmove qe une kisha te drejte. Persa i perket gjuhes vllehe pastaj, duke e ditur qe eshte kryesisht nje degezim i nje gjuhe vehikulare, me mbetjet e gjuhe vernakulare, nuk paraqet interes, sepse eshte veshtire te vecohet subtratumi nga gjuha e mbivendosur.
N uk me thua si eshikon gjuhen ,si ''entitet abstrakt'' ,apo sic e shoh une ...se po ma lot mendjen me keto.
Me thuaj si e sheh ti qe te te them ne e shoh njesoj me ty. Une personalisht gjuhen e konsideroj nje krijim, te persosur ashtu si dhe qenjet e gjalla, e ndertuar me rregulla misterioze por matematikore. Kjo nuk eshte e vlefshme per gjuhet vehikulare dhe derivatet e tyre ama, pavaresisht faktit qe dhe gjuhet vehikulare, jane krijuar mbi bazen e nje leksiku te nje gjuhe natyrore.
Une shoh si ''vendpushim'' te perhapjes te fotonit.
User avatar
bardus
Star Member
Star Member
Posts: 882
Joined: Mon Jan 30, 2012 3:44 pm
Gender: Male

Re: Etimilogji e fjaleve...

#1092

Post by bardus »

Faon.
,po te them qe DASHKA, DASHKES i themi leshit te marre nga qethja e deles
..dhe po te jap nje shembull te vogel per te te treguar ate qe sdini,dhe as keni mundesi te mesoni mbi gjuhen e vellenjve dhe ate shqipe
personalisht mendoj se kjo fjale ska te beje fare me leshin por me foljen n`desh,dhe pothhuajse ne tere gjuhet e ka marre emrin nga ky atributi i ndesh,rrah(ram) etj.folja ndesh tek gjermaniket eshte:
dash
c.1300, probably from a Scandinavian source (cf. Swed. daska, Dan. daske "to beat, strike"), somehow imitative. The oldest sense is that in dash to pieces and dashed hopes. Intrans. meaning "move quickly" appeared c.1300, that of "to write hurriedly" is 1726. Sporting sense of "race run in one heat" is from 1881. Related: Dashed.
gjithashtu perdoret edhe ne ballkan por mendoj eshte ilirisht,dakisht,trakisht,maqedonisht e vjeter.
Image
pra dashka eshte edhe bullgarisht.
Last edited by bardus on Mon Mar 19, 2012 11:42 pm, edited 1 time in total.
User avatar
ALBPelasgian
Galactic Member
Galactic Member
Posts: 2113
Joined: Sun Jun 28, 2009 7:57 pm
Gender: Male
Location: Prishtinë (Prima Justiniana)
Contact:

Re: Etimilogji e fjaleve...

#1093

Post by ALBPelasgian »

Nje fjale tjeter shqipe:

κρουν-ός = kron, burim uji.

A. spring, well head, whence streams (πηγαί) issue, Il.22.147, 208; “χείμαρροι ποταμοὶ . . κρουνῶν ἐκ μεγάλων” 4.454, cf. Pi.O.13.63, Men. 530.22, PLond.3.1177.290 (ii A. D.), etc.; “κρουνοὶ κρηναίου ποτοῦ” S. Tr.14.
2. metaph., “κ. αἵματος” E.Rh.790, cf. Hec.568; κρουνοὶ Ἁφαίστοιο streams of lava from Etna, Pi.P.1.25; of streaming perspiration, Hp.Aph.7.85, Lib.Ep.316.3: metaph., torrent of words, “θαρρῶν τὸν κ. ἀφίει” Ar.Ra.1005.
3. watercourse, Str.5.3.8.
4. spout, nozzle, Hero Spir.2.25, al.

κρουνός 1

[select] a spring, well-head, whence the streams (πηγαί) issue, Il., Soph.; so, κρουνοὶ Ἡφαίστου streams of lava from Etna, Pind.: metaph. a torrent of words, Ar.

κρουνός
1. [select] spring “ἦ πόλλ᾽ ἀμφὶ κρουνοῖς Πάγασον ζεῦξαι ποθέων ἔπαθεν” (i. e. “τοῖς ῥεύμασι τῆς Πειρήνης. Σ.”) O. 13.63 met., “κεῖνο δ᾽ Ἁφαίστοιο κρουνοὺς ἑρπετὸν δεινοτάτους ἀναπέμπει” P. 1.25
Ne sot po hedhim faren me emrin Bashkim,
Qe neser te korrim frutin me emrin Bashkim!
User avatar
bardus
Star Member
Star Member
Posts: 882
Joined: Mon Jan 30, 2012 3:44 pm
Gender: Male

Re: Etimilogji e fjaleve...

#1094

Post by bardus »

ME RRI MENDJA.
10. vet. veta III. Qëndron vazhdimisht para syve ose në mendje, nuk hiqet nga sytë a nga mendja. Më rri para syve. Më rri në mendje.
nga fjalori i greqishtes vjeter,
http://www.perseus.tufts.edu/hopper/res ... type=start


μέριμνα , care, thought, solicitude = me rri mendja
μερίμναμα = me rri mendima
μεριμνάω, care for, be anxious about, meditate upon
μερίμνημα , anxiety
μεριμνητής, one who is anxious about
μεριμνητικός ,anxious
μεριμνοφροντιστή, minute philosopher
μεριμνοποιέω ,cause care, = me rri meno bojeo(bej,boj), me rri mendja bej
μεριμνοποιός, causing care,
μεριμνοτόκος, mother of cares

Kjo fjale eshte perdorur nga Hesiodi ne fillim dhe besoj eshte perhapur nga ai dhe nuk i "dihet" origjina.
μέριμνα Deriv. uncertain.

I. care, thought, esp. anxious thought, solicitude, Hes., Trag.; μ. τινος care for, Aesch., Soph.: —pl. cares, anxieties, Aesch., Ar.
II. the thought, mind, Aesch.
Duhet tua mbushim mendjen skeptikeve :mrgreen: .
User avatar
Zeus10
Grand Fighter Member
Grand Fighter Member
Posts: 4227
Joined: Thu Jun 04, 2009 6:46 pm
Gender: Male
Location: CANADA
Contact:

Re: Etimilogji e fjaleve...

#1095

Post by Zeus10 »

E shkelqyer Bardus, falemnderit, nje nga prurjet me te mira.
Me ri menja= anxious thought(english)

Image

4. Kujdesi e vëmendja që tregojmë për diçka a për dikë, vëmendje.
Ki mendjen! ki kujdes!, hap sytë! S'e ka mendjen aty. S'ia vuri mendjen këshillës që i dhanë. E hoqi (e largoi) mendjen nga dikush a nga diçka nuk kujdeset, nuk shqetësohet më për të. I vë mendjen dikujt
a) kujdesem për të që të shkojë mirë;
b) e dëgjoj me vëmendje. Atje (tek ai) i rri mendja për atë është i shqetësuar, për atë ka merak.
5. Të menduarit. Higjiena e mendjes. E marr me mendje e kuptoj, jam në gjendje ta kuptoj nëpërmjet të menduarit. E kaloi nëpër mendje. E çoj (e shpie) mendjen te dikush a te diçka.
6. Kujtesë, mend (edhe në një varg njësish frazeologjike). E kam (e ruaj) në mendje. Nuk më hiqet (nuk e largoj) nga mendja. E hoqi nga mendja. E fshiu nga mendja nuk e kujton më fare, e harroi krejt. M'u ngul në mendje. Më doli (më iku) nga mendja e harrova fare. Më erdhi (më shkoi, më vajti) në mendje m'u kujtua.
E sjell në mendje e kujtoj, e sjell ndër mend. E fut (e shtie) në mendje.

.

Image
The only thing necessary for the triumph of evil is for good men to do nothing
Post Reply

Return to “Linguistikë”