"Moreover, you scorned our people, and compared the Albanese to sheep, and according to your custom think of us with insults. Nor have you shown yourself to have any knowledge of my race. Our elders were Epirotes, where this Pirro came from, whose force could scarcely support the Romans. This Pirro, who Taranto and many other places of Italy held back with armies. I do not have to speak for the Epiroti. They are very much stronger men than your Tarantini, a species of wet men who are born only to fish. If you want to say that Albania is part of Macedonia I would concede that a lot more of our ancestors were nobles who went as far as India under Alexander the Great and defeated all those peoples with incredible difficulty. From those men come these who you called sheep. But the nature of things is not changed. Why do your men run away in the faces of sheep?"
Letter from Skanderbeg to the Prince of Taranto ▬ Skanderbeg, October 31 1460

Etimologjia e fjales.

Diskutim profesional për gjuhën.
Post Reply
User avatar
Zeus10
Grand Fighter Member
Grand Fighter Member
Posts: 4227
Joined: Thu Jun 04, 2009 6:46 pm
Gender: Male
Location: CANADA
Contact:

Re: Etimologjia e fjales.

#1921

Post by Zeus10 »

illyrianboyful wrote:
bardus wrote:
illyrianboyful wrote:

fala( port) = speech(eng)

shko në google translate, provo.
Antônio G. da Cunha. Dicionário etimológico da língua portugesa

'falar' "speak", 'fábula', 'confabular': from Latin 'fabulari' / 'fabula'
falar = me folë

fabula = ngjarje

fabula = story

fabula = narration

sa e sa njeri shehë gabim në linguistik
Qe 'falar' e portugalishtes, te jete thjeshte shprehja shqip: me "fole"(folur), natyrisht qe eshte me e arsyeshme se sa prejardhja e saj e supozuar nga "fabula", por diskutimi yne s'kishte te bente me kete, ne po diskutonim, nese buron shprehja flas(fol) nga termi i supozuar prej teje thala(thola)?
The only thing necessary for the triumph of evil is for good men to do nothing
User avatar
Zeus10
Grand Fighter Member
Grand Fighter Member
Posts: 4227
Joined: Thu Jun 04, 2009 6:46 pm
Gender: Male
Location: CANADA
Contact:

Re: Etimologjia e fjales.

#1922

Post by Zeus10 »

illyrianboyful wrote:

mirë e the LA = LËSHOJ, ku është problemi

THA+LA lëshoj thënjen, e jo frymen
Nuk mund te jete leshoj thenien, e para se thenia eshte vete fjala pra lenia, e dyta folja elementare: 'tha' eshte burimi i konceptit thenie, sipas formules tha(folje-veprim)--->thenie(emer-etikete). Struktura e supozuar tha-la thjeshte nuk mund te egzistoje.
The only thing necessary for the triumph of evil is for good men to do nothing
User avatar
illyrianboyful
Poster Grande Member
Poster Grande Member
Posts: 286
Joined: Thu May 30, 2013 9:22 pm
Gender: Male

Re: Etimologjia e fjales.

#1923

Post by illyrianboyful »

Zeus10 wrote:
illyrianboyful wrote:

mirë e the LA = LËSHOJ, ku është problemi

THA+LA lëshoj thënjen, e jo frymen
Nuk mund te jete leshoj thenien, e para se thenia eshte vete fjala pra lenia, e dyta folja elementare: 'tha' eshte burimi i konceptit thenie, sipas formules tha(folje-veprim)--->thenie(emer-etikete). Struktura e supozuar tha-la thjeshte nuk mund te egzistoje.
Për mu është një mundësi, edhe pse u ngatërrova tani me ti, thala, lëshoj thënjen, qëndrimi imë ishte Tha-la = tha dhe mbeti vepër, akt për të cilin njeriu gjykohet nga Zoti.

megjthatë, si nga ana ime ashtu dhe e ytja, këto jan vetëm supozime dhe mundësi, për të cilat çdo njëri ka bindjen se e tij ka më shumë mundësi të jetë.
Nuk është i forti ai që ngadhënjen njerëzit, por i forti është ai që ngadhënjen vetëvehten!!!
User avatar
Mallakastrioti
Galactic Member
Galactic Member
Posts: 2936
Joined: Thu Jul 23, 2009 4:23 pm
Gender: Male
Location: Italy
Contact:

Re: Etimologjia e fjales.

#1924

Post by Mallakastrioti »

Θύαμις=THEMIS=FEMIS=KALAMA...( TH <---> F nje rotacizem i cili perdoret ende sot ne dialektet shqiptare si p.sh thelle=felle, thellesi/fellesi etj... )
Lumi i Femise apo Kalamait, Lumi i Zeusit i cili jo vetem lindi ne Epir (Cameri) por kur ishte i mitur u ushqye prej Dhise Amalatea ne keto zona.
Sigurisht ne se mitologjia Zeusin Dodonas e do ne ndonje vend tjeter te lindur dhe rritur dhe jo ne Camerine e lashte, por ne se Zeusi (Diau) lindi ne Cameri dhe kur ishte foshnje ne nder te tij iu dhane emrat jo vetem lumenjve si ne kete rast,pra LUMI i FEMISE" ose Kalamait apo edhe Devollit (DIA-ul). ose Vjoses (AOOS=DIAOOS) etj, por edhe maleve si p.sh "Mali i Vetetimave" /Kryet qe Bien, ose te famshmin Tomorr (Θύαμor=THEMIS=FEMIS?---Mali i Femise?)
Ndoshta nuk eshte aspak rastesi qe shqiptaret femine mashkull pikerisht per kete e quajne edhe DJAL (DIA-L)

Image
Image
tomaras
Member
Member
Posts: 41
Joined: Sat Jun 05, 2010 11:25 am
Gender: Male

Re: Etimologjia e fjales.

#1925

Post by tomaras »

Mallakastrioti wrote:Θύαμις=THEMIS=FEMIS=KALAMA...( TH <---> F nje rotacizem i cili perdoret ende sot ne dialektet shqiptare si p.sh thelle=felle, thellesi/fellesi etj... )
Lumi i Femise apo Kalamait, Lumi i Zeusit i cili jo vetem lindi ne Epir (Cameri) por kur ishte i mitur u ushqye prej Dhise Amalatea ne keto zona.
Sigurisht ne se mitologjia Zeusin Dodonas e do ne ndonje vend tjeter te lindur dhe rritur dhe jo ne Camerine e lashte, por ne se Zeusi (Diau) lindi ne Cameri dhe kur ishte foshnje ne nder te tij iu dhane emrat jo vetem lumenjve si ne kete rast,pra LUMI i FEMISE" ose Kalamait apo edhe Devollit (DIA-ul). ose Vjoses (AOOS=DIAOOS) etj, por edhe maleve si p.sh "Mali i Vetetimave" /Kryet qe Bien, ose te famshmin Tomorr (Θύαμor=THEMIS=FEMIS?---Mali i Femise?)
Ndoshta nuk eshte aspak rastesi qe shqiptaret femine mashkull pikerisht per kete e quajne edhe DJAL (DIA-L)

Image
Në Kosovë është e gjallë dhe e shëndestshme trajta thëmi për fëmi, dhe mendoj se këto përfundime tuat e kanë një logjikë të hekurt.
User avatar
Zeus10
Grand Fighter Member
Grand Fighter Member
Posts: 4227
Joined: Thu Jun 04, 2009 6:46 pm
Gender: Male
Location: CANADA
Contact:

Re: Etimologjia e fjales.

#1926

Post by Zeus10 »

Une do te shtoja dicka per ta perforcuar konkluzionin e Mallakastriotit. Ne anglisht, eshte nje folje: put, qe e izoluar ajo perkthehet: vendos. Por ajo ka dhe nje kuptim tjeter shume te perafert:

put (in)= fus(ose fut)

Ne fakt ato jane e njejta fjale ne dy gjuhe "te ndryshme""

put(eng) <=> fut(alb)~phut~phut ~put

si eshte ajo ne "greqishten e lashte":

τίθημι ( títhēmi)= "to put" =të fe-mi

τίθημι (tithēmi) future: θήσω aorist: ἔθηκα perfect: τέθηκα perfect m/p: τέθειμαι aorist passive: ἐτέθην
---------------------(rrenja fe)------------------------
pra ka shume mundesi qe vlera fonetike e θ te jete e ndryshueshme, th ose f, ne varesi te pozicionit te saj ne fjale.
The only thing necessary for the triumph of evil is for good men to do nothing
User avatar
bardus
Star Member
Star Member
Posts: 882
Joined: Mon Jan 30, 2012 3:44 pm
Gender: Male

Re: Etimologjia e fjales.

#1927

Post by bardus »

Nje refleks interesant i θ-es ne shqip eshte v, ja nja dy shembuj:

θερεία summer " vere" ;

θέρος summer "vere"

akoma θ = v , ku -θεν eshte e njejte me vend :

-θεν : a suffix forming an ablatival genitive; of place, Τροίηθεν, οἴκοθεν, ἄλλοθεν, ‘from Troy,’ ‘from home,’ ‘from elsewhere,’

ἀριίηθεν Arcadian " prej vendit te Arianeve"?
User avatar
Zeus10
Grand Fighter Member
Grand Fighter Member
Posts: 4227
Joined: Thu Jun 04, 2009 6:46 pm
Gender: Male
Location: CANADA
Contact:

Re: Etimologjia e fjales.

#1928

Post by Zeus10 »

bardus wrote:
akoma θ = v , ku -θεν eshte e njejte me vend :

-θεν : a suffix forming an ablatival genitive; of place, Τροίηθεν, οἴκοθεν, ἄλλοθεν, ‘from Troy,’ ‘from home,’ ‘from elsewhere,’

ἀριίηθεν Arcadian " prej vendit te Arianeve"?
Ne kete rast une mendoj, qe mund te jete dhe dhen(dhe, toka, vendi):

Τροίηθεν=dhenë e Trojes

duke pasur parasysh tendencen e shnderrimit te th-e ne dh-e, psh:

i math~ i madh
The only thing necessary for the triumph of evil is for good men to do nothing
User avatar
Mallakastrioti
Galactic Member
Galactic Member
Posts: 2936
Joined: Thu Jul 23, 2009 4:23 pm
Gender: Male
Location: Italy
Contact:

Re: Etimologjia e fjales.

#1929

Post by Mallakastrioti »

https://www.facebook.com/photo.php?fbid ... e=1&ref=nf

GRECE ...ne Malesi te Madhe?

Mos ndoshta kemi te bejme me nje toponim te periudhes se Perandorise Bullgare edhe me vet toponimin GREQI?
Image
User avatar
bardus
Star Member
Star Member
Posts: 882
Joined: Mon Jan 30, 2012 3:44 pm
Gender: Male

Re: Etimologjia e fjales.

#1930

Post by bardus »

Nje nga rishperndarjet me te bukura te tingujve tek helenet e lashte pervec disa qe shihen lehte tek disa fjale si kton - tok(e) , ops -pashe,pah , aps - pas etj eshte fjala adelfos "vella"

Fjala vella ne shqip nuk kam dyshim se erdhi si zhvillim i bra(ter) ne vra dhe vlla pas alterimit r ne l,por cila eshte lidhja me adelf(os),

a-d-e-l-f
f-e-l-a-d (vellat) kemi te bejme me rivendosje germash.

Fjala vella duhet te jete mjaft e vjeter e gjuhes shqipe dhe nuk e di se si e gjeti rrugen deri ne Estoni, te cilen e evidentoi Pokorny.Kjo teknike qe mua s`me duket te jete natyrale fonetike por nderhyrje e qellimshme ,ka qene e perdorur edhe nga Etrusket qe e mistifikonin gjerat,nja dy shembuj jane perendia Etr. Calu-Ulka qe shfaqet si ulkonje ,apo Usil -Syri ,ndersa tek hebraishtja sic kemi pare stera(h) -haretz 'dry land' ose bari-rabi,duket thjesht si gabim leximi nga e djathta ne te majte.
User avatar
bardus
Star Member
Star Member
Posts: 882
Joined: Mon Jan 30, 2012 3:44 pm
Gender: Male

Re: Etimologjia e fjales.

#1931

Post by bardus »

Zeus10 wrote:
bardus wrote:
akoma θ = v , ku -θεν eshte e njejte me vend :

-θεν : a suffix forming an ablatival genitive; of place, Τροίηθεν, οἴκοθεν, ἄλλοθεν, ‘from Troy,’ ‘from home,’ ‘from elsewhere,’

ἀριίηθεν Arcadian " prej vendit te Arianeve"?
Ne kete rast une mendoj, qe mund te jete dhe dhen(dhe, toka, vendi):

Τροίηθεν=dhenë e Trojes

duke pasur parasysh tendencen e shnderrimit te th-e ne dh-e, psh:

i math~ i madh


Zeus,ndoshta edhe ke te drejte , une nuk jam i sigurte ne varjantin tim por kam qene i ndikuar edhe ne disa fjale te tjera ku shfaqet theta e qe me duket se θε ne shume raste eshte e njejte me foljen ve,vendos si shembull

θέμα that which is placed 've_ma (ma prapashtese)'

θεσμός that which is laid down, law, ordinance

ᾠο-θεσία row of eggs, "vo,veze- vendosje"

perkthimi origjinal i -θεν eshte bere nga te tjere si 'prej'.Tek ideja jote shoh vetem ndonje mosperputhje ne disa raste qe te bejne te dyshosh, si tek:

ὕπερ-θεν from above 'hypur-dhene?'

ὑψό-θεν from on high, from above, 'hypso-dhe? '

ἠέροθεν from air,"ajero-dhe?"

e solla sa per ta zhbiriluar akoma, jo se kam ndonje qendrim te palekundur ne asnjerin interpretim si timin apo tendin.
faon perrovarri
Honored Member
Honored Member
Posts: 300
Joined: Sat Oct 31, 2009 7:15 pm
Gender: Male

Re: Etimologjia e fjales.

#1932

Post by faon perrovarri »

Ilyrian, nuk mund te fsheh qe debati qe ke shkaktuar , e ka bere ceshtjen e gjuhes interesante,dhe te dal jasht kufijve te rendomte te bisedes te dy apo tre vetave.
Shkurt, fjala FOL,FLAS=fě +la=>>>fa,fatsi,fitsem LA , kete e shikojme tek fjala LLAFOS=LLAFETŠ(dialekti moglenit).=FLAS .FRYME LASH esht nje super abstraksion i pak njerzve qe merren me mekanizmin e gjuhes.( une si fiziolog e njoh ne menyre te perkryer mekanizmin funksional dhe morfologjik te artikulimit)
Problemi me shqipen eshte se , ndersa shfaqet si puna e sujasě apo celsi francez me format arkaike ČĚ ,BĚ ,LĚ,LE,DHE , nga ana tjeter nuk spjegon dot fjalet e saj . Kjo do te thot "mungesě vazdimesie evolutive ne gjuhe, dhe si rrjedhim dhe ne te gjitha dukurite apo efektet sociale te gjuhes.
Per fjalen ZANAT , po te evidentosh me saktesi dhe tu japesh vleren e duhur gjithe elementeve perceptus , nuk esht e veshtire te konkludosh.
ZANAT do te thot ePERTERITJA E KAHERSHME E NJE "SASIE" DIJESH TE KUFIZUARA NE NJE KONTEKST TE CAKTUAR RAPORTESH SUBJEKTESH QE PERBEJNE NJE DIMENSION TE CAKTUAR.Dhe me thjesht do te thote te perseritesh te njejten ektivitet Cdo Dite, ne te njejten mjedis , me te njejtat mjete, me te njejten lende te pare,dhe me te njejtat pasoja(produkte) ne fund te ciklit prodhus.psh te maresh nje Tra dhe te prodhosh garuzhde(luge per ndarjen e gjelles),ose mobilje. Pra zanati eshte "procesi qe na jep"= CI NI DA>>Sǎ ni da> s'nida=ZNAT=te na jap
Personalisht per mua slavet nuk jane te ardhur ne balkan . Thjesht eshte nje mevetesim, diferencim gjuhesor , i kushtezuar nga mbizoterimi ne nje periudhe konkrete e grupeve apo komuniteteve, klaneve me te fuqishme me "barbare", me te paditura. Te cilat morren zvarre gjithshka te vlefshme nga nje faze lulezimi te nje periudhe te me parshem.
Keshtu qe dhe fjales ZANAT idhane vleren e DIJES ,NJOHJES
Dua te theksoj se pervec substratit linguistik prolatin qe kam theksuar ka hera , ne nje periudhe me te mevonshem, shum me vone, eshte diferencuar nje substrat linguistik(pasoja e zhvillimit te metejshem te bashkesive njerezore) qe kap kufijte prej Polonise (krakovia) deri afer kostandinopojes) , Nje shembull i ndermjetem i ketij substrati eshte rumanishtia.
Po te veresh me kujdes mekanizmin e jashtem funksional te te folurit te nje serbi(intonacionin shprehes, melodiciteti i shprehjes ) ne kontekse te caktuara emocionale , eshte shume me i afert me ate kosovar , tipik balkanik , gjithperfshires,dhe, nuk ka apsolutisht lidhje me ate polak, slovak, ukrainas, cek , sloven,me pak me kroatet dhe bulgaret.
User avatar
bardus
Star Member
Star Member
Posts: 882
Joined: Mon Jan 30, 2012 3:44 pm
Gender: Male

Re: Etimologjia e fjales.

#1933

Post by bardus »

faon perrovarri wrote:Pra zanati eshte "procesi qe na jep"= CI NI DA>>Sǎ ni da> s'nida=ZNAT=te na jap

Faon s`do zgjatem dhe e di qe vllahishtja duhet te kete disa rrenje te vjetra qe spo na i sjell ketu, ,por znat eshte e ditur nga vjen ,e thame me pare dhe po e ve edhe njehere:
________________________________
567. ĝen-2, ĝenə-, ĝnē-, ĝnō-

Inf. znati, russ. znatь f.

lithuanian. pažį́stu, -žinaũ, žìnti ‘kennen’;

toch. AB knā- ‘wissen, erkennen’, A ā-knats, B a-knātsa ‘unwissend’.

lat. nōta << nō_ta ‘nōtor ‘

shq. njoh [verb] (tg) ‘to know, recognize’
Present: njoh, njeh (2/3s); Aorist: njoha; Part.: njohë (tg), njohur / njohun
PAlb. *gno̅̆h < QIE *ǵneh3-ske/o- (AE 305)

νόος (ep. ion.), kontr. νοῦς (att., auch κ 240 u.a.), νῶ, νῶν? (äol. Gen. u. Akk.?) m. ‘Geist, Sinn, Verstand, Vernunft, Gesinnung, Absicht’ (seit Il.). Sehr oft als Hinterglied, z.B. εὔ-νοος, -νους ‘wohlgesinnt’ mit εὐνο-έω, -ίη, -ιᾰ usw. (ion. att.); auch als Vorderglied, u.a. in den Zusamnenbildungen νου-θετ-έω ‘ans Herz legen, mahnen’ (nach νομοθετ-έω : νομο-θέ-της : νόμον θεῖναι u.a.) mit νουθέ-τησις, -τημα, -σία, -τεία u.a. (ion. att.); νουν-εχ-ής ‘verständig’, Adv. νουνεχ-ῶς, -όντως (: νοῦν ἔχει, ἔχων, Schwyzer 452). Ableitungen: Nomina: 1. νοερός ‘geistig, intellektuell’ (Heraklit., Arist. u.a.); 2. νοήρης ‘verständig, geschickt’ (Herod., H.); 3. νοότης, -ητος f. ‘Geistigkeit, Verstandeskraft’ (Prokl.); 4. νόαρ n. ‘Trugbild, Gespenst’ (Theognost.; archaisierende Neubildung). — Verba: A. νοέω, Aor. νοῆσαι (kontr. νῶσαι) usw., sehr oft mit Präfix (z.T. Hypostasen mit νοῦς) in verschiedenen Bedd., z.B. δια-, ἐν-, ἐπι-, προ-, μετα-, συν-, ‘sinnen, wahrnehmen, denken, ersinnen, beabsichtigen’ (seit Il.); davon 1. νόη-μα n. ‘Gedanke, Verstand, Entschluß’ (seit Il.) mit -μάτιον (Arr.), -ματικός (sp.). -μων ‘gedankenvoll, verständig’ (Od., Hdt. u.a.); 2. νόη-σις (νῶσις) f. ‘das Wahrnehmen, Begreifen, Denken’, auch διανόη-σις usw. (ion. att.); 3. προ-, δια-νοία, -νοιᾰ f. usw. ‘Vorsehung, Fürsorge’ bzw. ‘das Nachdenken, Denkkraft, Vorhaben’ (ion. att.); 4. νοη-τικός (προ- u.a.) ‘geistig’ (Pl. usw.); 5. προ-, δια-, ἐπι-, ὑπο-νοητής m. ‘Vorsteher’ usw. (sp.). — B. νοόομαι ‘in νόος verwandelt werden’ (Plot. u.a.). —Lit. zu νοῦς u. Verw. (Auswahl) : Schottländer Herm. 64, 228ff., Marg Charakter 44 ff. (Gebrauch bei Hom.), Kurt v. Fritz ClassPhil. 38, 79ff. (bei Hom.), 40, 223ff., 41, 12ff. (bei d. Vorsokratikern); auch McKenzie Class Quart. 17, 195 f. und Magmen REGr. 40, 117ff. (beide von Kretschmer Glotta 14, 229 bzw. von Wahrmann ebd. 19, 214 f. angezweifelt bzw. abgelehnt); Porzig Satzinhalte 185 ff. (νοῦς und νόημα im Epos). — Zweifellos ein altererbtes Verbalnomen (vgl. λόγος, φόρος u.a.m.), obwohl eine sichere Anknüpfung fehlt. Die alte, nicht unmögliche Verbindung mit germ., z.B. got. snutrs ‘weise, klug’ (L. Meyer KZ 5, 368) ist von Schwyzer Festschr. Kretschmer 247 ff. wieder aufgenommen und weiter ausgebaut worden unter Annahme einer Grundbed. ‘Spürsinn’ von angebl. snu- ‘schnuppern’, das auch in νυός, lat. nurus ‘Schwiegertochter’ und nūbō ‘heiraten’ (mit Anspielung auf den Schnüffelkuß, eine Sitte des Verwandtenkusses) vorliegen soll, eine Hypothese, die weit über das Beweisbare hinausgeht. —Anders, nicht vorzuziehen, Prellwitz s.v.: zu νεύω als "gedankenvoll nicken", wozu nach Brugmann IF 19, 213 f., 30, 371 ff. noch πινυτός ‘verständig’ (s.d.) und kret. νύναμαι = δύναμαι (s.d.). Abzulehnen ebenfalls Kieckers IF 23, 362ff. (zu νέω ‘schwimmen’), McKenzie (s. oben; = aind. náya- m. ‘Führung’ von náyati ‘führen’); s. noch W.-Hofmann s. sentiō. II-322-323
___________________________________

Po ta vesh re te helenja e lashte noos dhe te latinja no_(ta) duket se rrenja eshte (k)noo dhe ky lloj kombinimi eshte i shqipes se vjeter.Ne Kosove i thone n`gjo(gno) 'njoh',a pee ngjeh "a po e njeh" dhe fjala Zanat mund te lidhet me kete rrenje por jo me serbishten dhe as shqipen por nqs do ta gjesh shiko tek persishtja e lashte avestan. zanā-t_, qe turqit e huazuan sanat.
faon perrovarri
Honored Member
Honored Member
Posts: 300
Joined: Sat Oct 31, 2009 7:15 pm
Gender: Male

Re: Etimologjia e fjales.

#1934

Post by faon perrovarri »

Degjohej djale! Te kam pytur shum here , dhe,prape po te pys ne lidhje me fjalen GJEJ( njoh) cilet jane elementet perceptuse te asaj qe koncepton ti GJEJ.
νους >>do te thote NĚ ESI,ESHI (ajo qe del na brenda,na daullja e kokes)ose perafersishisht NA ISH
User avatar
Zeus10
Grand Fighter Member
Grand Fighter Member
Posts: 4227
Joined: Thu Jun 04, 2009 6:46 pm
Gender: Male
Location: CANADA
Contact:

Re: Etimologjia e fjales.

#1935

Post by Zeus10 »

faon perrovarri wrote:Degjohej djale! Te kam pytur shum here , dhe,prape po te pys ne lidhje me fjalen GJEJ( njoh) cilet jane elementet perceptuse te asaj qe koncepton ti GJEJ.
νους >>do te thote NĚ ESI,ESHI (ajo qe del na brenda,na daullja e kokes)ose perafersishisht NA ISH
Fjala gjej me njoh, nuk kane kurfare lidhje semantike. Ajo qe ato kane te perbashket, eshte vetem strukura aq e perhapur ne foljet shqip, c-v-c, direkt e prejardhur nga nje strukture me e thjeshte dhe e provueshme c-v:

gjej(c-v-c)<------- gje
njoh(c-v-c)<-------njo(ose no)
The only thing necessary for the triumph of evil is for good men to do nothing
Post Reply

Return to “Linguistikë”