"Moreover, you scorned our people, and compared the Albanese to sheep, and according to your custom think of us with insults. Nor have you shown yourself to have any knowledge of my race. Our elders were Epirotes, where this Pirro came from, whose force could scarcely support the Romans. This Pirro, who Taranto and many other places of Italy held back with armies. I do not have to speak for the Epiroti. They are very much stronger men than your Tarantini, a species of wet men who are born only to fish. If you want to say that Albania is part of Macedonia I would concede that a lot more of our ancestors were nobles who went as far as India under Alexander the Great and defeated all those peoples with incredible difficulty. From those men come these who you called sheep. But the nature of things is not changed. Why do your men run away in the faces of sheep?"
Letter from Skanderbeg to the Prince of Taranto ▬ Skanderbeg, October 31 1460

Etimologjia e fjales.

Diskutim profesional për gjuhën.
Post Reply
User avatar
Zeus10
Grand Fighter Member
Grand Fighter Member
Posts: 4227
Joined: Thu Jun 04, 2009 6:46 pm
Gender: Male
Location: CANADA
Contact:

Re: Etimilogji e fjaleve...

#1156

Post by Zeus10 »

bardus wrote:
ndersa fjala angleze `shit`vjen nga` skite`qe fatkeqesisht nuk me del ne fjalorin elektronik shqip.
shit (v.)
O.E. scitan, from P.Gmc. *skit-, from PIE *skheid- "split, divide, separate." Related to shed (v.) on the notion of "separation" from the body (cf. L. excrementum, from excernere "to separate"). It is thus a cousin to science and conscience. The noun is O.E. scitte "purging;" sense of "excrement" dates from 1580s,
Shume interesante Bardus, ja ku eshte:

SHQIT kal.
1. Ndaj diçka që ka qenë e ngjitur me diçka tjetër dhe e heq; shkëput një pjesë nga një e tërë duke e tërhequr me forcë, shqyej; çngjit; kund. ngjit. Shqit pullën nga zarfi. Shqit një shpallje nga muri. Shqit një fletë nga fletorja. Shqit lëvoren.

The only thing necessary for the triumph of evil is for good men to do nothing
User avatar
bardus
Star Member
Star Member
Posts: 882
Joined: Mon Jan 30, 2012 3:44 pm
Gender: Male

Re: Etimilogji e fjaleve...

#1157

Post by bardus »

Falemnderit Zeus tamam ajo folje eshte,ndersa si emer SKITA se gjej dot.

shit eng,; σκατα ,gr.;Scheiße,german.;skeit, (Diber,Kukes), skita,shqip.
User avatar
Zeus10
Grand Fighter Member
Grand Fighter Member
Posts: 4227
Joined: Thu Jun 04, 2009 6:46 pm
Gender: Male
Location: CANADA
Contact:

Re: Etimilogji e fjaleve...

#1158

Post by Zeus10 »

bardus wrote:Falemnderit Zeus tamam ajo folje eshte,ndersa si emer SKITA se gjej dot.

shit eng,; σκατα ,gr.;Scheiße,german.;skeit, (Diber,Kukes), skita,shqip.
Ja ku eshte dhe ne ""Attikishte"" -hahaha- :

Image

Une shkis.
diai=ndaj
Nuk duhet harruar qe d-ja ne krye te fjales perfaqson nje digrafe nd.
The only thing necessary for the triumph of evil is for good men to do nothing
User avatar
Zeus10
Grand Fighter Member
Grand Fighter Member
Posts: 4227
Joined: Thu Jun 04, 2009 6:46 pm
Gender: Male
Location: CANADA
Contact:

Re: Etimilogji e fjaleve...

#1159

Post by Zeus10 »

bardus wrote:,.........ndersa si emer SKITA se gjej dot.

SHQITJE f.
Veprimi sipas kuptimeve të foljeve SHQIT, SHQITEM

Shqitje-----e pashquar
shqitja------e shquar
The only thing necessary for the triumph of evil is for good men to do nothing
User avatar
Zeus10
Grand Fighter Member
Grand Fighter Member
Posts: 4227
Joined: Thu Jun 04, 2009 6:46 pm
Gender: Male
Location: CANADA
Contact:

Re: Etimilogji e fjaleve...

#1160

Post by Zeus10 »

faon perrovarri wrote:
Zeus10 wrote: Eshte fare e qarte, qe gjuha ""greke"", ka adoptuar nje forme frazeologjike te shqipes, duke i dhene jete nje fjale me nje kuptim te konsoliduar.
Ketu nuk do ndalem te shpjegoj qe vlera fonetike e π=b dhe
ποι=boj
dhe
θεσ=thesh
θα-tha
qe te gjitha forma te brendaeptuara te foljes: "them".
Konstatimi juaj eshte i drejte ne shkallen absolute per mua,por dua te me sqarosh qe prej ketyre shembujve krahasues mendon se B-ja e shqipes u transformua ne P-e te greqishtja apo B-ja e shqipes erdhi si pasoje mutacionit fonetik te P-se.
Shkronjat jane nje konvencion, ato jo domosdoshmerisht perfaqsojne nje tingull. Une kam konstatuar ne menyre te vazhdueshme, qe atje ku shqipja 'flet' b-ne, "greqishtja" shkruan p ose ph(fi) ne te shkuaren ose mp sot.
The only thing necessary for the triumph of evil is for good men to do nothing
User avatar
Zeus10
Grand Fighter Member
Grand Fighter Member
Posts: 4227
Joined: Thu Jun 04, 2009 6:46 pm
Gender: Male
Location: CANADA
Contact:

Re: Etimilogji e fjaleve...

#1161

Post by Zeus10 »

Kurse atje ku shkruan b(vita) shqipja flet v-ne(njesoj si sot):

Image

Une u vrava
Ti u vrave
Ai u vra
The only thing necessary for the triumph of evil is for good men to do nothing
User avatar
bardus
Star Member
Star Member
Posts: 882
Joined: Mon Jan 30, 2012 3:44 pm
Gender: Male

Re: Etimilogji e fjaleve...

#1162

Post by bardus »

Julius Pokorny vs vladimir Orel:

Ne postimin tim te meparshem solla interpretimin e `balte` te orel tani po sjell interpretimin e Pokornyt te se njejtes fjale dhe shihet se jane krejt te ndryshme dhe se `bolto` e Orel ska kuptim por aresyeja eshte sepse kerkon ta fuse shqipen nen rrenjet sllave dhe se ilirishtja ishte nje dialekt sllav .BOLTO eshte zhvillim sllav. sic duket me poshte.
Root / lemma: bhel-1, balto-slav. also bhelǝ-

English meaning: shining, white

German meaning: `glönzend, weiß', also von weißlichen Tieren, Pflanzen and Dingen, as Schuppen, Haut etc

Note: to bhā-1 standing in the same relationship, as stel- to stā- `stand', del- `split' to *dā(i)- `divide'

Material: Old Indian bhālam n. `lustre, shine, forehead', sam-bhālayati `glances' (lengthened grade); balākā `a crane's kind' with b- after baká-ḥ `a heron's kind';

arm. bal `pallidness, paleness';

Maybe alb. balë `badger (animal with white spots in the snout)', balo `a dog with white spot on the forehead'.

gr. φαλός `white' Hes., φαλύνει λαμπρύνει Hes., φαλι(F)ός `gleaming, white, white-fronted', φαληρός, dor. -ᾱρός ds., φαληρίς, dor. -ᾱρίς `coot (*bald-headed)', φαλακρός `bald-headed', :mrgreen:

Note: dor. φαληρός - α ̄ ρίς `coot (*bald-headed)', φαλακρός `bald-headed' related to alb. alb. balë `forehead, (*shining forehead, *bold as a coot)'

dor. παμφαλάω `look shyly around'; βαλιός `white, it is white-mottled' is probably illyr. Lw.;

illyr. *balta `swamp, marsh, white clay', out of it lat. blatea f., `excrement lump', adalm. balta `sea swamp'; ligur. *bolā `swamp, marsh' (M.-L. 1191b), FlN Duria Bautica (from *Baltica), perhaps here mare Balticum (ven.-ill.ö) `Baltic Sea' (Einhard, 9. Jh), compare Bonfante BSL. 37, 7 f.;

Note: clearly illyr. Albanoi TN derived from the IE root *bal `white'

alb. balë `forehead, (*bold as a cootö)' (= Old Prussian ballo ds.), balásh `white horse or ox', -itsok- baltë f., balt m. `slime, mud, swamp, marsh, white clay';

maybe alb. (*balakha) balluke `hair fringe'

lat. fulica (compare ahd. belihha) and fulix f. `coot' (*bholik- with dial. u); but whether fēlēs, -is f. `a polecat, cat, marten; hence a thief' here belongs, is dubious because of mēlēs, -is f. `marten, badger';

kelt. belo- `luminous, white' in cymr. beleu (*bheleu̯o-) `marten', air. oíbell m. `blaze, glow, heat' (f. `spark, glowing coal') = cymr. ufel m. `spark, fire' (*opiḫbhelo-), mir. Bel-tene `festival of 1st May' (= beacon), gall. GN (Apollo) Belenos, (Minerva) Belisama (Superlat.), FlN Belenā > frz. Bienne, schweiz. Biel; afrz. baille `paleness' (out of it mbret.baill ds.) could on ablaut. gall. *bali̯o- go back, compare frz PN Bailleuil < *Bali̯o-i̯alon; gall. belsa `field' from *belisā;

got. bala m. `bald horse, horse with a blaze' (from Belisar's steed [Belisar was a Byzantine commander]), engl. dial. ball `horse with white paleness' (out of it cymr. bal ds), mengl. balled, engl. bald, dön. bældet `naked, bald, bleak', ahd. belihha (compare lat. fulica), nhd. Belche `coot', BergN Belchen (to suffix s. Brugmann Grundriß II 1, 511, Specht Dekl. 213 f.), lengthened grade aisl. bāl `flame', ags. bǽl `pyres, funeral piles' (*bhēl-).

Whereas are germ. *pōl- in ags. pōl, engl. pool, ahd. pfuol `pool', ablaut. ndl. peel (*pali-) `morass', ags. pyll, engl. pill (*puli̯a-, older *bl̥i̯o-) probably from Ven.-IH. borrows (see above *bolā); different Petersson Heterokl. 205;

lit. bãlas `white' and `snowdrop', balà f. `white anemone' and m. `swamp, marsh, moor, fen, pool', balù, balaũ, bálti `become white'; lett. lengthened grade bãls `pallid, pale, wan'; Old Prussian ballo f. `forehead' and *balo `swamp, marsh' in PN;

Old Church Slavic lengthened grade bělъ `white' (*bhēlo-), f. `splint in wood', poln. dial. biel f. `marshy wood, forest', russ. dial. bil `swamp, marsh'; ablaut. bala (*bhōlā) in russ. bala-ružina `puddle, slop', klr. balka `marsh';

lit. báltas (*bholǝtos), lett. bal̃ts `white', North Sea Baltin̨a ezers;

slav. substant. neutr. Adj. *bolto- (*bholǝto-) -nono- `swamp, marsh, pond, pool, sea' in Old Church Slavic blato `sea', skr. blȁto `sea, ordure', russ. boɫóto `swamp, marsh';

lit. bá'lnas `white' (with glottal stop, idg. *bholǝnos), balañdis `baptism', balánda `orache', russ. lebedá, serb. lobòda ds.;

slav. *bolna f. (with trail tone, idg. *bholnā) in čech. slov. blána `membrane, skin, cutaneously', russ. boɫoná `sickly outgrowth on trees, sap-wood, (dial.) lump', bóɫonь f., `splint in wood', originally identical with čech. blana `meadow, grassland', poln. bɫoń f., bɫonie n. ds., russ. boɫonьje n. `deeply situated meadows';

perhaps toch. В palsk-, pölsk, A pöl(t)sk `cogitate' (*see, compare Old Indian sam-bhālayati);

whether here gr. φελλός (*bhel-so-), `cork, oak cork', φελλεύς `rocky ground', ἀφελής `even (*of land, ground, etc.: level, flat, not hilly or sloping; of uniform height)', φολίς `scale, flake (ones of reptile)'ö

References: WP. II 175 f., WH. I 108 f., 559 f., W. Schulze Berl. Sbb. 1910, 787 = Kl. Schr. 111, Trautmann 25, 29 f., Specht Dekl. 116 f.

See also: Here further bhel-2; bheleg-; bhlei-, -g-, -k-; bhlendh-; bhles-; bhleu-, -k-, -s-; bhlēu̯o-; bhl̥ndho-; bhlǝido-.

Page(s): 118-120
http://dnghu.org/indoeuropean.html
Pokorny eshte nje nga emrat me te njohur te gjuheve indo-europiane.

Me lart kam zmadhuar se vetem shqiptaret i therrasin kafshet me emrin BALASH per ta vertetuar se emri kalit te Akilit BALAS i perket vetem dhe vetem gjuhes shqipe.
Gardhi i Ondrrave
Senior Member
Senior Member
Posts: 153
Joined: Fri Jan 20, 2012 4:09 pm
Gender: Male

Re: Etimilogji e fjaleve...

#1163

Post by Gardhi i Ondrrave »

Sa fjalet i ka shqipja qi ngjasojn me ato gjermanike..vet e kam dyshu gjithmone qi gjuha jon asht e lidhun (o ma mire asht baza) e gjuhvet gjermanike/nordike. Un flas gjermanisht dhe numri i fjalvet gjermane qi kam gjet njilloj me shqipen asht kaq i lart sa muj me than qi jan dy gjuhe simotra. Dhe ket e shef edhe me anglishten, suedishten, islandishten etj. Cili menoni asht shpjegimi per ket fenomen?
Gardhi i Ondrrave
Senior Member
Senior Member
Posts: 153
Joined: Fri Jan 20, 2012 4:09 pm
Gender: Male

Re: Etimilogji e fjaleve...

#1164

Post by Gardhi i Ondrrave »

bardus wrote:Julius Pokorny vs vladimir Orel:

Ne postimin tim te meparshem solla interpretimin e `balte` te orel tani po sjell interpretimin e Pokornyt te se njejtes fjale dhe shihet se jane krejt te ndryshme dhe se `bolto` e Orel ska kuptim por aresyeja eshte sepse kerkon ta fuse shqipen nen rrenjet sllave dhe se ilirishtja ishte nje dialekt sllav .BOLTO eshte zhvillim sllav. sic duket me poshte.

http://dnghu.org/indoeuropean.html
Pokorny eshte nje nga emrat me te njohur te gjuheve indo-europiane.

Me lart kam zmadhuar se vetem shqiptaret i therrasin kafshet me emrin BALASH per ta vertetuar se emri kalit te Akilit BALAS i perket vetem dhe vetem gjuhes shqipe.
Bardus t'lumt per arsyetimet e tua inteligjente. "Sllavizimin" e illirishtes shkijt e kan tentu shum here, po ket ata nuk e bajn dot spese shqipja flet vet. Gjuha jon ka n'thelb tana rranjt e fjalvet me kuptimin e tyne primitiv, ktu edhe te ilirishtes kur gjuht e tjera e kan me kuptim t'rjedhun o dytsor. Ranjen e fjals "bale", pra "kafsh me nji njoll ne ball" e ka rujt veç shqipja ( dhe mase nonji djalekt gjerman si anglosaksonishtja, nji gjuh shum ma natyrale se sllavishtja ), dhe fjalt e tjera komplementare si balash, ball o balt jan nartime te mrenshme te gjuhs ton qi rrjedhin nga rranja fillestare.
User avatar
Orakulli
Star Member
Star Member
Posts: 609
Joined: Sun Jun 14, 2009 5:40 am
Gender: Male
Location: USA

Re: Etimilogji e fjaleve...

#1165

Post by Orakulli »

Orelet jane politikane gjuhetare qe kerkojne ta shpjegojne historine e gjuhes Shqipe nepermjet historise se vendit te vet. Gjuha Shqipe ishte gjuha themel mbi te cilen u bazuan kishat kur ndertuan gjuhet e tjera;cka shkruhet eshte vetem injorance.
Ball i thone shqiptaret ballit, turqit i thone nje vendi te ngritur , dihet qe balli eshte lart dhe grekerit e vjeter kane quajtur koken, e cila eshte perseri pjesa e ngritur, me larte e trupit te njeriut. Ketu skemi te bejme me huazime por me kode gjuhesore. Semantika e tyre eshte ajo qe lidh tre njesi te njejta qe kuptojne tre objekte fizike te ndryshme. E perbashketa eshte pozicioni i tyre ne hapesire, objektit i simbolizuar ne krahasim me objektet e tjera te se njejtes natyre: koka me pjeset e tjera te trupit, balli me pjeset e tjera te fytyres, dhe malet me elementin krahasues te natyres lidhese me te, ne nje plan vendosje, fushat. Kane huazuar ato nga njera tjetra ? Jo. Koncepti eshte percjelle dhe ka sjelle krijime te ndryshme ne dukje ne siperfaqen e tyre gjuhesore, por qe tashme kane kuptimet e tyre si njesi te vecanta. cfare tjter mbeshtet kete argumente: njesite e tjera te popujve qe dikur kane qene nje familje: lart, alpe, alto, mal, pallat, la, al..............Keshtu ballkani mund te jete "Vendi i:
1.Njerzeve te pare, te ballit
2.Vendi i njerezeve me mendje , te zgjuar; Koka
3.Vendi ku karakteristika baze jane vargmalet, te cilin nuk e besoj sepse ashtu eshte e gjithe Europa.

Ndersa "balash" ka lidhje me dy koncepte te tjera te ngjyres se bardhe. Pse ngjyra eshte me pak a shume te njejte ndertim me "ball"? Eshte pikerisht ajo qe gjuhesia nuk njeh ende. Megjithese nuk i njeh ka paturpesine te krahasoj njesi qe kane burime te ndryshme formimi. Munde te krahasone ne te kunderten fjale te ndryshme por qe kane te njejten burim formimi. Pra, per mua etymologjia deri me tani i ka hipur kalit persembrapthi. Eshte dega e gjuhesise më ebensido nga te gjitha deget e kesaj doctrine, shume e ngjashme me doktrina te tjera qe ne i njohim cilat jane, e prej nga vine.
Image
User avatar
bardus
Star Member
Star Member
Posts: 882
Joined: Mon Jan 30, 2012 3:44 pm
Gender: Male

Re: Etimilogji e fjaleve...

#1166

Post by bardus »

Gardhi i Ondrrave wrote:Sa fjalet i ka shqipja qi ngjasojn me ato gjermanike..vet e kam dyshu gjithmone qi gjuha jon asht e lidhun (o ma mire asht baza) e gjuhvet gjermanike/nordike. Un flas gjermanisht dhe numri i fjalvet gjermane qi kam gjet njilloj me shqipen asht kaq i lart sa muj me than qi jan dy gjuhe simotra. Dhe ket e shef edhe me anglishten, suedishten, islandishten etj. Cili menoni asht shpjegimi per ket fenomen?
Gardh, ke shume te drejte edhe une mendoj se lidhjet e shqipes me gjuhet gjermanike jane shume te forta dhe te dukshme .Leksiku i madh i perbashket mes gjuhes shqipe dhe atyre gjermanike mendoj se se pari kalon nga anglosaxon(old english) dhe old frisian nje dialekt ne Hollande ku gjenden edhe numri me i madh i fjaleve te perbashketa.Mendoj se jane simotra sic e the ti,ndersa me gjuhet sllave besoj jane vetem huazime dhe kane rrenje krejt te tjera.
User avatar
Zeus10
Grand Fighter Member
Grand Fighter Member
Posts: 4227
Joined: Thu Jun 04, 2009 6:46 pm
Gender: Male
Location: CANADA
Contact:

Re: Etimilogji e fjaleve...

#1167

Post by Zeus10 »

Gjithe gjuhet sllave, jane derivate lokale te Old Church Slavonic, kur sunduesit fetare lokale, u shkeputen nga varesia e Kishes Meme. Kjo e fundit, krijoi gjuhen OCHS, thjeshte per qellime liturgjie. Leksiku i saj, fillimisht u krijua nga gjuhet vernakulare si shqipja:
Psh fjala zvonŭ e OCHS qe perkthehet: 'tingull' ka rrjedhur nga fjala zë(tosk)=zo(geg)=zoni(geg), dhe prej ketej linden:
звук
звучи
zvok
pra rrenja eshte z(u)o dhe kjo perputhet 100% me shqipen. Pra keto gjuhe, nuk meritojne te krahasohen me shqipen, sepse ato jane derivate te shtremberuara te nje gjuhe vehikulare, kurse shqipja eshte gjuhe vatre qe kur nuk dihet.
Persa i perket gjermanishtes, jam dakort qe ajo eshte me afer gjuhes natyrale mbareevropiane, por ajo eshte mbarsur 400 vjetet e fundit me neologjisma dhe latinizma, duke ja prishur harmonine e dikurshme, qe duhet te kete pasur, para se te krishteret te sundonin keta popuj natyrale.
The only thing necessary for the triumph of evil is for good men to do nothing
Gardhi i Ondrrave
Senior Member
Senior Member
Posts: 153
Joined: Fri Jan 20, 2012 4:09 pm
Gender: Male

Re: Etimilogji e fjaleve...

#1168

Post by Gardhi i Ondrrave »

bardus wrote:
Gardh, ke shume te drejte edhe une mendoj se lidhjet e shqipes me gjuhet gjermanike jane shume te forta dhe te dukshme .Leksiku i madh i perbashket mes gjuhes shqipe dhe atyre gjermanike mendoj se se pari kalon nga anglosaxon(old english) dhe old frisian nje dialekt ne Hollande ku gjenden edhe numri me i madh i fjaleve te perbashketa.Mendoj se jane simotra sic e the ti,ndersa me gjuhet sllave besoj jane vetem huazime dhe kane rrenje krejt te tjera.
Tamam sikur me ke lexu menjen Bardus..dhe vet kam menu per anglosaksonishten dhe djalektet frisone. Ne kto dy djalekte kam gjet ma shume fjal te perbashkta, si ne form dhe ne tingull. Parse nuk bashim nji list dhe i analizoshim ato me kujdes? Vartet menoj qi ne kena nji lidhje me tribut nordike, mase kena zbrit nga Europa e veriut tuj kalu prej veneve baltike dhe masandej kena ardh ne pellgun e mesdheut. Sepse edhe ajo qe njihet si greqishtja e vjeter, per ne djalekti pellazg i jugut, ka vet ngjasime me gjuht gjermanike. Por gjuha jon shqipe ka edhe elemente gramatikore dhe te sintaksit, pervec thjesht foljevet, qi jan tejmas te ngjashme me ato gjermane. p.sh. sa/so-ang.so, ju-ang.you, (a)tyre-ang.their, ai-he, ne gjermanisht kam gjet, me fol asht "sprechen" si ne shqip shprehem, mjellit i thon mehl, shof i thon schauen, dredh asht drehen, ankthi asht angst, thane (peme) i thojn tannen(baum), hund ne gjermanisht asht qen etj etj. Pra ka realisht me qindra fjale, vartet du me ba nji list sepse ngjasimet i konsideroj te jashtzakonshme.
User avatar
bardus
Star Member
Star Member
Posts: 882
Joined: Mon Jan 30, 2012 3:44 pm
Gender: Male

Re: Etimilogji e fjaleve...

#1169

Post by bardus »

Vartet menoj qi ne kena nji lidhje me tribut nordike, mase kena zbrit nga Europa e veriut tuj kalu prej veneve baltike dhe masandej kena ardh ne pellgun e mesdheut. Sepse edhe ajo qe njihet si greqishtja e vjeter, per ne djalekti pellazg i jugut, ka vet ngjasime me gjuht gjermanike.

Gardh edhe mundet te kemi ardhur nga veriu por nga ana tjeter gjuha shqipe ka leksik te perbashket me Sanskrit,Avesta,Zend qe kane qene shume larg ne lindje dhe qe te treja mendohet se kane ardhur nga nje gjuhe tjeter.Gjithashtu edhe disa lidhje me Sumerishten qe po dalin kohet e fundit duket se andej mund te kete qene edhe qendra p,sh. fjala YLL:

IL ,ILU, sumerian ,= yll ,shqip; Bab-ilu (Babylonia) = porta Yjeve (stargate) etj.

Mund te shtoj ketu spjegimin e emrave te perendive te Egjiptit me gjuhen shqipe dhe perfitoj nga rasti te permend perendeshen MAAT e ardhur nga folja Mat
te cilen e ka interpretuar Zeusi mjaft bukur.
Pavaresisht nga atributet e saj te shumte ne fund te fundit ajo e gjente te verteten me ane te peshores.Ne njeren ane te peshores vendoste puplen e se vertetes nga ana tjeter zemren a atij qe gjykohej,pra kemi te bejme thjesht me matje,peshim.

Image

Pastaj vete popujt gjermanike i kerkojne rrenjet nga Troja,prandaj mbetet enigme.
User avatar
Orakulli
Star Member
Star Member
Posts: 609
Joined: Sun Jun 14, 2009 5:40 am
Gender: Male
Location: USA

Re: Etimilogji e fjaleve...

#1170

Post by Orakulli »

Ishte nje qender. Pas shkrirjes se akullnajes se fundit kjo popullsi u shpernda ne trojet qe u liruan nga akujt. Kjo qender ka qene Anatolia. Nje nga supozimet eshte qe gjuha Shqipe eshte më e vjeter se, nga, kah 9000 mije vjet. Une them se ajo eshte me e vjeter se 25 mije vjet. Ka mundesi qe kane folur nje gjuhe qe dyalektonte nga shqipja nen faktorin kohe deri ne shekullin e 10 dhjete pothuaj gjithe bojtet veriore te Europes. Kisha beri rrugezimin e ri gjuhesor duke fshire nga kujtesa dhe zvendesuar pjesezat dyalektore si sete gjuhesore te Shqipes ku ato fliteshin. Megjithate kodet e reja qe perdoren ishin perseri nje organizim i ri i saj, i maskuar nen masken Latinishte dhe greqishte e vjeter, du gjuhe qe ndoshta jane gjuhet me te reja te bera ne fund te ciklit te fundit gjuhesor te njerezimit. Gjatë procesit te asimilit me dhune te popujve veriore te Europes, dhuna nga kreret e tyre drejtues, mbreter, kryepeshkope, pronaret te medhenj kapitalesh ekonomike. u sulmuan njesite e vjetra, individualisht , nje per nje (u harxhuan shekuj per te bere te mundur realizimin e qellimit te tyre:percarjen gjuhesore dhe qe do sillte percarjen masive te nje kombi te vetem, kombit te bardhe Europian). Por, disa fjale ngelen nga qendrueshmeria qe kane disa pjese te gjuhes qe te mos ndryshojne. Ato qe ngelem jane te lehte per tu kuptuar , jane pikerisht ato fjale qe u duket hapur ngjashmeria dhe qe "gjuhetaret e medhen te doktrinave te mgjashm,e me ato te krijimit" i kane cilesuar si huazime te shqipes nga greqishtja, nga latinishtja, nga sllavishtja, dhe nga turqishtja. Ka ndodhur e kunderta. [Procesi i fshejes dhe i mashtrimi vazhdon , nuk ka ndaluar perderisa eshte ende ne pushtet, ekonomik i jashtezakonshme, krijuesi i tyre (persa kohe do te ekzistoje ne pushtet diktatori, do te ekzisiztoje edhe diktatura)]
Pikerisht ato njesi jane huazime te dukshme te atyre gjuheve te reja prej Shqipes, burimit te vetem te ardhur nga lashtesia, e gjalle, deri ne ditet tona, duke ruajtur zonin e zënjes te zaj.
Image
Post Reply

Return to “Linguistikë”